Møre og Romsdal

Denne sida viser aggregert informasjon frå regionane Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. Skoleregion Møre og Romsdal består av alle dei fylkeskommunale skolane i fylket samt alle kommunane.

Elevframskrivingar

Elevframskrivingane er ein indikator som peiker på kor stor elevmasse vi vil ha framover i tid. Denne indikatoren set retningslinjer for planlegginga av tilbodstrukturen; er det behov for å auke eller redusere framover i tid?

Fylkeskommunen opererer med fleire ulike variantar av elevframskrivingar. Vi presenterer to av dei her.

Den første er ein intern elevframskriving som framskriv det totale elevkullet i vidaregåande opplæring (alle nivå). Den er basert på 2. inntaket og SSBs befolkningsframskriving.

Den andre er ei framskriving av søkarar til Vg1 basert på tal frå Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Vi tar elevar i grunnskolen til grunn og framskriv avgangselevar.

Framskriving av talet på elevar i vidaregåande skolar, Møre og Romsdal
Skoleår Elever i videregående skoler, Møre og Romsdal
2024/2025 8979
2025/2026 9221
2026/2027 9151
2027/2028 9061
2028/2029 8907
2029/2030 8808
2030/2031 8604
2031/2032 8493
2032/2033 8459
2033/2034 8415
2034/2035 8296
2035/2036 8092
2036/2037 7907
2037/2038 8001
2038/2039 7782
2039/2040 7320

Elevtalsframskrivinga viser at elevtalet på dei videregåande skolane i fylket vil øke noe den neste treårsperioden. Deretter vil det ha et fall på rundt 1000 elevar fram til 2035/2036.

Framskriving av søkarar til Vg1 basert på elevtal i grunnskolen, kommunar i Møre og Romsdal
Kommune 2025/2026 2026/2027 2027/2028 2028/2029 2029/2030 2030/2031 2031/2032 2032/2033 2033/2034 2034/2035
Nordmøre 630 631 573 572 538 531 549 508 512 502
Romsdal 845 795 818 836 816 732 751 764 698 713
Nordre Sunnmøre 1419 1292 1340 1301 1299 1253 1218 1281 1239 1149
Søre Sunnmøre 622 559 553 539 505 494 488 469 508 532
Møre og Romsdal 3516 3277 3284 3248 3158 3010 3006 3022 2957 2896

Tala frå GSI viser at talet på avgangselevar frå grunnskolane i Møre og Romsdal nådde ein topp i 2024/2025, noko som vil gje ein topp i talet på Vg1-elevar skuleåret 2025/2026. Deretter er det venta eit fall på om lag 600 avgangselevar fram mot søkinga skoleåret 2034/2035.

Yrkesstruktur og kunngjorde stillingar

Yrkesstruktur gir ein indikasjon på kva yrke som er størst og veks mest i regionen.

Sysselsette over 60 år er ein indikator som kan brukast til å framskrive framtidige kompetansebehov dersom vi går ut frå ein 1-til-1-erstattning av personar som går av med pensjon dei neste ~5 åra.

Her presenterer vi yrker på 3-siffer nivå. Tal på siffer nivå viser kor aggregert grupperinga er. Til dømes vil "Elektrikarar mv." vere ein gruppering av 4-siffer nivå yrka (Automatikarar, Elektrikarar og Energimontørar) slått saman (aggregert).

Totalt antall sysselsette og sysselsette over 60 år, Møre og Romsdal 2023

Yrke Sysselsette Tal over 60 år Del over 60 år Endring 2015-2023
Pleiemedarbeidere 1925 361 19% 0%
Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres 1521 613 40% -18%
Butikkselgere 1489 132 9% -10%
Grunnskole- og førskole-/barnehagelærere 1079 83 8% -1%

Tabellen over gir ei oversikt over sysselsetting blant 100 ulike yrker i Møre og Romsdal på 3-siffer nivå.

Vi ser at Pleiemedarbeidere er yrket på 3-siffer nivå med flest sysselsette i kommunar i Møre og Romsdal. Yrket har 9708 sysselsette kor 1734 av dei er over 60 år, yrket har hatt ein auke på 3 % frå 2015.

På 4-siffer nivå så har Busssjåførar og trikkførarar ein del på 50 % over 60 år (320 sysselsette over 60 år). Yrket på 3-siffer nivå, "Lastebil-, buss- og trikkeførere" har noko lågare del, sidan lastebilsjåførarar har ein tendens til å være ein god del yngre enn bussjåførar i denne regionen.

Andre 4-siffer nivå yrke med høg del over 60 år er Bil-, drosje- og varebilførere (27 %) og Helsefagarbeidere (24 %, 1146 sysselsette over 60 år).

I fylket som heilskap er 16 % av dei sysselsette over 60 år.

Kunngjorde stillingar og sysselsettingsvekst, 2018-2023, Møre og Romsdal

Yrke Kunngjorde stillinger (månedlig snitt) Sysselsettingsvekst
Pleiemedarbeidere 1925 361
Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres 1521 613
Butikkselgere 1489 132
Grunnskole- og førskole-/barnehagelærere 1079 83

Tabellen over viser antall utlyste stillinger per måned i snitt fra 2018-2023 opp mot sysselsettingsveksten i samme periode. Eksempelvis så har det blitt utlyst 189,56 stillinger hver eneste måned fra 2018 til 2023 for yrket "Sykepleiere og spesialsykepleiere", mens sysselsettingsveksten fra 2018-2023 har vært på 315 personer.

Tabellen over viser talet på utlyste stillingar per månad i snitt frå 2018-2023 samanlikna med sysselsettingsveksten i same periode. Til dømes har det blitt utlyst 189,56 stillingar kvar månad frå 2018 til 2023 for yrket "Sykepleiere og spesialsykepleiere", mens sysselsettingsveksten fra 2018-2023 har vore på 315 personer.

Søkarar til Vg1

Denne indikatoren gir eit inblikk i kva elevane søkar seg til som førsteønske på vg1 dei siste åra. På dei videregående skolane i Møre og Romsdal får rundt ~85 % av elevane som søkar til Vg1 oppfylt førsteønske sitt. Indikatoren kan derfor gi ei peikepinn på kva tilførsel av kompetanse regionen kan forvente å få.

Søkarar til Vg1, bustadkommune i Møre og Romsdal
Søkere til Vg1, bustadkommune i Møre og Romsdal
Utdanningsprogram 1. mars 2022 1. mars 2023 1. mars 2024 1. mars 2025
Bygg- og anleggsteknikk 164 178 168 170
Elektro og datateknologi 301 333 401 419
Frisør,blomst,int,eksp.design 70 66 90 93
Helse- og oppvekstfag 494 454 572 544
Håndverk, design, produktutv. 21 22 23 26
Idrettsfag 270 299 288 293
IT og medieproduksjon 68 78 77 80
Kunst, design og arkitektur 92 83 95 99
Medier og kommunikasjon 17 14 16 9
Musikk, dans og drama 122 129 127 129
Naturbruk 230 229 244 246
Restaurant- og matfag 114 110 116 107
Salg, service og reiseliv 94 126 173 160
Studiespesialisering 966 984 764 897
Teknologi- og industrifag 513 556 587 631

Figuren over viser at søkarar frå kommunar i Møre og Romsdal har hatt ein oppgang i søkinga til studiespesialisering i 2025, men framleis ikkje på nivå med 2022 og 2023, trass i eit auka elevtal. Teknologi- og industrifag og elektro og datateknologi held fram med å auke, medan helse- og oppvekstfag får ein reduksjon. I år har òg 63,5 % av søkarane valt yrkesfag, ned frå 65 % i fjor.

Søkarar til Fagopplæring

Denne indikatoren gir eit innblikk i kva yrkeskompetanse elevane søkar seg til etter fullført Vg2 yrkesfag. Kva yrkeskompetanse vil regionen få i form av lærlingar dei neste to åra, og kva type fagarbeidarar vil vi få etter dei har fullført fagopplæringa.

Ved å trykkje på ein av kolonnane i diagrammet under kan du drille deg ned på kurskode nivå.

Søkarar til Fagopplæring per 1. mars 2025, bustadkommune i Møre og Romsdal
Utdanningsprogram Søkere til fagopplæring, bostedskommune i Møre og Romsdal
Bygg- og anleggsteknikk 151
Elektro og datateknologi 196
Frisør,blomst,int,eksp.design 17
Helse- og oppvekstfag 138
Håndverk, design, produktutv. 4
IT og medieproduksjon 52
Naturbruk 94
Restaurant- og matfag 63
Salg, service og reiseliv 34
Teknologi- og industrifag 476

Figuren over viser at Teknologi- og industrifag (TP) er utdanningsprogrammet med flest søkarar. På kurskode nivå er det Industrimekanikerfaget (95), etterfølgd av Tømrerfaget (93) og Matrosfaget (88) som er mest populært.

For meir informasjon om lærekontraktar for heile fylket kan du sjå her: PowerBI

Befolkningsframskrivingar

Befolkningsframskrivingar er ein indikator på den demografiske utviklinga i åra som kjem. Me blir stadig fleire eldre og færre yngre, noko som vil få store konsekvensar for kompetansebehova framover. Indikatoren på delen av befolkninga mellom 20-66 år gir òg ei indikasjon på storleiken til den moglege arbeidsstyrken.

Framskriving av tal personar over 80 år, Møre og Romsdal
År Antall personer over 80 år

Eldrebølga (for dei over 80 år) med dei store fødselskulla etter 2. verdenskrig har akkurat begynt å inntreffe fylket. Dei neste 15 åra vil vi sjå ei dobling av talet 80 åringar for kommunar i Møre og Romsdal.

Framskriving: Del i alderen 20-66 år vs del eldre enn 60 år, Møre og Romsdal
Andel personer
År Alderen 20-66 år Eldre enn 60 år

Andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil gå ned frå 58,4 % i (2024) til 53,3 % i 2050, samstundes vil andel over 60 år auke frå 27,2 % til 34,9 %