Nordmøre

Skoleregion Nordmøre består av følgande videregående skolar: Atlanten vgs, Kristiansund vgs, Sunndal vgs, Surnadal vgs og Tingvoll vgs.

Regionen består av kommunane: Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Smøla og Aure.

Elevframskrivingar

Elevframskrivingane er ein indikator som peiker på kor stor elevmasse vi vil ha framover i tid. Denne indikatoren set retningslinjer for planlegginga av tilbodstrukturen; er det behov for å auke eller redusere framover i tid?

Fylkeskommunen opererer med fleire ulike variantar av elevframskrivingar. Vi presenterer to av dei her.

Den første er ein intern elevframskriving som framskriv det totale elevkullet i vidaregåande opplæring (alle nivå). Den er basert på 2. inntaket og SSBs befolkningsframskriving.

Den andre er ei framskriving av søkarar til Vg1 basert på tal frå Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Vi tar elevar i grunnskolen til grunn og framskriv avgangselevar.

Framskriving av talet på elevar i vidaregåande skolar, region Nordmøre
Skoleår Elever i videregående skoler, region Nordmøre
2024/2025 1742
2025/2026 1753
2026/2027 1788
2027/2028 1739
2028/2029 1698
2029/2030 1633
2030/2031 1621
2031/2032 1617
2032/2033 1587
2033/2034 1558
2034/2035 1533
2035/2036 1502
2036/2037 1462
2037/2038 1467
2038/2039 1443
2039/2040 1353

Figuren over viser at elevtalet på dei vidaregåande skolane i region Nordmøre vil halde seg stabilt dei neste tre åra, deretter vil det vere ein nedgang på rundt 250 elevar fram til 2035/2036.

Framskriving av søkarar til Vg1 basert på elevtal i grunnskolen, kommunar i region Nordmøre
Kommune 2025/2026 2026/2027 2027/2028 2028/2029 2029/2030 2030/2031 2031/2032 2032/2033 2033/2034 2034/2035
Kristiansund 307 303 268 277 259 228 258 226 220 225
Averøy 88 78 85 64 68 67 61 46 63 62
Tingvoll 37 40 37 32 31 39 25 31 31 23
Sunndal 76 81 81 67 73 92 83 74 87 71
Surnadal 59 72 51 65 59 65 73 81 57 69
Smøla 21 24 25 26 11 16 19 20 20 27
Aure 42 33 26 41 37 24 30 30 34 34
Nordmøre 630 631 573 572 538 531 549 508 512 502

Tala frå GSI viser at tal avgangselevar frå grunnskulen for kommunar i region Nordmøre vil halde seg stabilt det neste året. Deretter ser vi eit fall på rundt 130 avgangselevar fram til søkinga skoleåret 2034/2035. Låge søkertal til Vg1 tre år på rad vil ha stor påverknad på det totale elevtalet i regionen.

Yrkesstruktur og kunngjorde stillingar

Yrkesstruktur gir ein indikasjon på kva yrke som er størst og veks mest i regionen.

Sysselsette over 60 år er ein indikator som kan brukast til å framskrive framtidige kompetansebehov dersom vi går ut frå ein 1-til-1-erstattning av personar som går av med pensjon dei neste ~5 åra.

Her presenterer vi yrker på 3-siffer nivå. Tal på siffer nivå viser kor aggregert grupperinga er. Til dømes vil "Elektrikarar mv." vere ein gruppering av 4-siffer nivå yrka (Automatikarar, Elektrikarar og Energimontørar) slått saman (aggregert).

Totalt tal sysselsette og sysselsette over 60 år, region Nordmøre 2023

Yrke Sysselsette Tal over 60 år Del over 60 år Endring 2015-2023
Pleiemedarbeidere 1925 361 19 % 0 %
Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres 1521 613 40 % -18 %
Butikkselgere 1489 132 9 % -10 %
Grunnskole- og førskole-/barnehagelærere 1079 83 8 % -1 %
Barnehage- og skoleassistenter mv. 931 128 14 % 8 %
Sykepleiere og spesialsykepleiere 918 147 16 % -1 %
Ingeniører 711 82 12 % -2 %
Operatører innen produksjon av kjemiske produkter 586 44 8 % -21 %
Bygningsarbeidere 566 48 8 % -3 %
Mekanikere og reparatører 560 71 13 % 0 %
Renholdere 533 86 16 % -14 %
Elektrikere mv. 472 48 10 % 21 %
Administrasjonsrådgivere 471 86 18 % 60 %
Skipoffiserer, flygere, flygeledere mv. 471 63 13 % 8 %
Ledere av produksjon, utvinning, bygg og anlegg, transport 440 83 19 % 23 %
Kontormedarbeidere 420 68 16 % -11 %
Lastebil-, buss- og trikkeførere 403 141 35 % -1 %
Sivilingeniører (unntatt elektroteknologi) 352 67 19 % 33 %
Ledere av utdanning, helse- og sosialtjenester 338 65 19 % 5 %
Yrker innen offentlig forvaltning 337 41 12 % 23 %
Varehandelssjefer 320 48 15 % 7 %
Operatører innen næringsmiddelproduksjon 313 46 15 % 11 %
Lager- og transportmedarbeidere 312 45 14 % -18 %
Havbruksarbeidere og fiskere 308 18 6 % 18 %
Lektorer mv (videregående skole) 303 61 20 % 0 %
Administrerende direktører 298 75 25 % 11 %
Yrker innen finanstjenester 285 55 19 % -20 %
Operatører av mobile maskiner mv. 279 47 17 % 2 %
Andre helseyrker 278 29 10 % 7 %
Ledere av administrative enheter 278 63 23 % 28 %
Finansrådgivere 249 19 8 % 38 %
Hjelpearbeidere i bergverk, bygg og anlegg 249 24 10 % 69 %
Agenter og meglere 232 45 19 % 13 %
Støpere, sveisere, platearbeidere mv. 220 24 11 % -16 %
Hjelpearbeidere i industri 215 24 11 % 131 %
Dekks- og maskinmannskap (skip) 212 21 10 % 9 %
Bygningstekniske arbeidere 206 24 12 % 12 %
Reisebyrå-, resepsjons- og andre opplysningsmedarbeidere 202 27 13 % 18 %
Kokker 198 20 10 % 2 %
Renholdsledere og vaktmestre 188 60 32 % -7 %
Servitører og bartendere 169 7 4 % 21 %
Operatører innen borefag mv. 164 13 8 % -14 %
Programvare- og applikasjonsutviklere/analytikere 150 21 14 % 55 %
Andre medisinske yrker 146 6 4 % 26 %
Regnskaps- og lønnsmedarbeidere mv. 144 29 20 % -2 %
Samfunnsvitenskapelige, humanistiske og religiøse yrker 142 15 11 % -8 %
Leger 141 15 11 % 36 %
Kjøkkenassistenter 137 23 17 % 3 %
Andre salgsyrker 135 0 0 % -15 %
Yrker innen sosialarbeid og kultur 133 17 13 % -5 %
Sikkerhetsarbeidere 125 21 17 % -37 %
Operatører metallproduksjon 117 0 0 % 266 %
Operatører innen gummi, plast og papirproduksjon 115 11 10 % 11 %
Menige 112 0 0 % 4 %
Arbeidsledere innen bergfag, industri, bygg og anlegg 110 30 27 % -8 %
Operatører innen treforedling og trelast 108 11 10 % -5 %
Andre hjelpearbeidere 98 8 8 % -44 %
Sekretærer og arbeidsledere for kontorpersonell 92 26 28 % -2 %
Teknikere innen kringkasting og telekom 92 0 0 % 7 %
Frisører, kosmetologer mv. 89 5 6 % -13 %
Forretningstjenesteyrker 86 18 21 % 21 %
Radiografer, proteseteknikere, reseptarer mv. 79 10 13 % -7 %
Andre lærere 77 22 29 % 15 %
Bil-, drosje- og varebilførere 77 31 40 % -30 %
Operatører og brukerstøtte, IKT 76 6 8 % 25 %
Yrker innen sport og idrett 72 6 8 % 47 %
Ledere av salgs-, PR- og forskningsenheter 70 5 7 % 19 %
Husdyr-, egg- og melkeprodusenter 69 8 12 % -52 %
Prosesskontrollører 65 6 9 % -46 %
Arkitekter, designere mv. 62 0 0 % 27 %
Plante- og husdyrprodusenter (kombinasjonsbruk) 62 5 8 % 244 %
Renovasjons- og gjenvinningsarbeidere 62 7 11 % 55 %
Postbud, arkiv- og personalkontor-medarbeidere 59 25 42 % -40 %
Bioteknikere mv. 57 14 25 % 19 %
Malere, overflatebehandlere, feiere mv. 55 10 18 % -35 %
Daglige ledere, andre tjenesteytende virksomheter 54 14 26 % 125 %
Biologiske yrker mv. 50 7 14 % 9 %
Juridiske yrker 49 0 0 % 40 %
Operatører innen bearbeiding og produksjon av tekstiler, pels, skinn og lær 49 11 22 % -14 %
Rådgivere innen salg, markedsføring mv. 43 0 0 % -2 %
Sivilingeniører elektroteknologi 43 15 35 % 26 %
Politikere og toppledere i offentlig administrasjon 41 22 54 % 0 %
Smeder, verktøymakere mv. 40 5 13 % -29 %
Profesjonelle kunstnere 39 10 26 % -7 %
Forfattere, journalister mv. 34 6 18 % -19 %
Andre yrker innen personlig tjenesteyting 30 5 17 % 3 %
Hjelpearbeidere i jordbruk, skogbruk og fiske 29 0 0 % 45 %
Serviceelektronikere og tele- og IKT-installatører mv. 28 0 0 % -13 %
Veterinærer 28 5 18 % 460 %
Bilvaskere, vinduspussere mv. 27 5 19 % -16 %
Ledere i gartnerier, akvakultur mv. 26 0 0 % 24 %
Hjelpearbeidere innen transport og lager 24 6 25 % -25 %
Ledere i hotell og restaurant 24 0 0 % 0 %
Yrker innen estetiske fag 23 7 30 % -23 %
Korn-, grønnsaks-, frukt- og bærprodusenter, gartnere 21 7 33 % 50 %
Kundebehandlere, penger og pengespill 21 14 67 % -56 %
Operatører av andre stasjonære maskiner 20 0 0 % -29 %
Ledere av IKT-enheter 19 5 26 % -5 %
Universitets- og høyskolelektorer/-lærere 19 0 0 % 27 %
Yrkesdykkere, skytebaser mv. 17 7 41 % -43 %
Grafiske arbeidere 16 6 38 % 167 %
Bibliotekarer, arkivarer mv. 13 0 0 % 18 %
Databasedesignere, systemadministratorer mv. 13 0 0 % -38 %
Møbelsnekkere 13 6 46 % -35 %
Fysikere, kjemikere mv. 12 0 0 % 0 %
Skogbrukere 10 5 50 % 67 %
Slaktere, fiskehandlere, konditorer mv. 10 0 0 % -29 %
Skreddere, møbeltapetserere mv. 6 0 0 % -25 %
Dyrepleiere 5 0 0 % -38 %
Offiserer fra fenrik og høyere grad 5 0 0 % -64 %
Persontransportpersonell 5 5 100 % -17 %

Tabellen over gir ei oversikt over sysselsetting blant 100 ulike yrker i region Nordmøre på 3-siffer nivå.

Vi ser at Pleiemedarbeidere er yrket på 3-siffer nivå med flest sysselsette i kommunar i region Nordmøre. Yrket har 1925 sysselsette kor 361 av dei er over 60 år, yrket har hatt ein auke på 0 % frå 2015.

På 4-siffer nivå så har Busssjåførar og trikkførarar ein del på 51 % over 60 år (95 sysselsette over 60 år). Yrket på 3-siffer nivå, "Lastebil-, buss- og trikkeførere" har noko lågare del, sidan lastebilsjåførarar har ein tendens til å være ein god del yngre enn bussjåførar i denne regionen.

I fylket som heilskap er 16 % av dei sysselsette over 60 år.

Kunngjorde stillingar og sysselsettingsvekst, 2018-2023, region Nordmøre

Yrke Kunngjorde stillingar (månedlig snitt) Sysselsettingsvekst
Pleiemedarbeidere 1925 361
Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres 1521 613
Butikkselgere 1489 132
Grunnskole- og førskole-/barnehagelærere 1079 83

Tabellen over viser talet på utlyste stillingar per månad i snitt frå 2018-2023 samanlikna med sysselsettingsveksten i same periode. Til dømes har det blitt utlyst 45,9 stillingar kvar månad frå 2018 til 2023 for yrket "Sykepleiere og spesialsykepleiere", mens sysselsettingsveksten fra 2018-2023 har vore på -60 personer.

Søkarar til Vg1

Denne indikatoren gir eit inblikk i kva elevane søkar seg til som førsteønske på vg1 dei siste åra. På dei videregående skolane i Møre og Romsdal får rundt ~85 % av elevane som søkar til Vg1 oppfylt førsteønske sitt. Indikatoren kan derfor gi ei peikepinn på kva tilførsel av kompetanse regionen kan forvente å få.

Søkarar til Vg1, bustadkommune i region Nordmøre
Søkere til Vg1, bostedskommune i region Nordmøre
Utdanningsprogram 1. mars 2022 1. mars 2023 1. mars 2024 1. mars 2025
Bygg- og anleggsteknikk 33 46 30 30
Elektro og datateknologi 48 54 75 63
Frisør,blomst,int,eksp.design 15 13 11 17
Helse- og oppvekstfag 101 92 119 94
Håndverk, design, produktutv. 4 1 1 0
Idrettsfag 33 49 62 37
IT og medieproduksjon 18 20 17 24
Kunst, design og arkitektur 12 11 23 33
Medier og kommunikasjon 8 4 2 0
Musikk, dans og drama 16 13 15 21
Naturbruk 44 38 50 50
Restaurant- og matfag 25 21 34 33
Salg, service og reiseliv 10 18 20 20
Studiespesialisering 186 183 140 181
Teknologi- og industrifag 116 133 142 147

Figuren over viser at søkarar frå kommunar i region Nordmøre har hatt ein oppgang i søkinga til studiespesialisering i 2025 (29 %). Regionen har den største auken i søkinga til studiespesialisering. Søkinga til teknologi- og industrifag held fram med å auke, medan søkinga til helse- og oppvekstfag er redusert med 21 %.

Søkarar til Fagopplæring

Denne indikatoren gir eit innblikk i kva yrkeskompetanse elevane søkar seg til etter fullført Vg2 yrkesfag. Kva yrkeskompetanse vil regionen få i form av lærlingar dei neste to åra, og kva type fagarbeidarar vil vi få etter dei har fullført fagopplæringa.

Ved å trykkje på ein av kolonnane i diagrammet under kan du drille deg ned på kurskode nivå.

Søkarar til Fagopplæring per 1. mars 2025, bustadkommune i region Nordmøre
Utdanningsprogram Søkere til fagopplæring, bostedskommune i region Nordmøre
Bygg- og anleggsteknikk 33
Elektro og datateknologi 35
Frisør,blomst,int,eksp.design 4
Helse- og oppvekstfag 26
Håndverk, design, produktutv. 0
IT og medieproduksjon 10
Naturbruk 13
Restaurant- og matfag 14
Salg, service og reiseliv 7
Teknologi- og industrifag 105

Figuren over viser at Teknologi- og industrifag (TP) er utdanningsprogrammet med flest søkarar. På kurskode nivå er det Tømrerfaget (29), etterfølgd av Matrosfaget (23) og Kjemiprosessfaget (20) som er mest populært. Totalt i fylket så er det 44 søkarar til Kjemiprosessfaget, noko som betyr at Nordmøre har 45 % av søkarane til dette utdanningsprogrammet.

For meir informasjon om lærekontraktar for heile fylket kan du sjå her: PowerBI

Befolkningsframskrivingar

Befolkningsframskrivingar er ein indikator på den demografiske utviklinga i åra som kjem. Me blir stadig fleire eldre og færre yngre, noko som vil få store konsekvensar for kompetansebehova framover. Indikatoren på delen av befolkninga mellom 20-66 år gir òg ei indikasjon på storleiken til den moglege arbeidsstyrken.

Framskriving av tal personar over 80 år, Nordmøre
År Antall personer over 80 år

Eldrebølga (for dei over 80 år) med dei store fødselskulla etter 2. verdenskrig har akkurat begynt å inntreffe fylket. Dei neste 10-12 åra vil vi sjå ei dobling av talet 80 åringar for kommunar i region Nordmøre.

Framskriving: Del i alderen 20-66 år vs del eldre enn 60 år, Nordmøre
Andel personer
År Alderen 20-66 år Eldre enn 60 år

Andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil gå ned frå 58,2 % i (2024) til 52,6 % i 2050, samstundes vil andel over 60 år auke frå 31,1 % til 37,4 %