5 Gjennomføring

5.1 Vurderinga til skoleeigar

Den langvarige trenden med at stadig fleire gjennomfører vidaregåande opplæring fortset også for 2017-kullet. Aldri før har fleire gjennomført vidaregåande opplæring. Gjennomføringa i vidaregåande opplæring er igjen rekordhøg, både på landsbasis og i Møre og Romsdal. Den største endringa frå i fjor er at fleire gjennomfører på normert tid.

Gjennomføring i vidaregåande opplæring blir målt fem/seks år etter elevane starta på vg1. Studieførebuande utdanningsprogram blir målt etter fem år, og yrkesfaglege utdanningsprogram blir målt etter seks år.

Gjennomføringstalet for 2017-kullet i Møre og Romsdal, etter fem/seks år i vidaregåande opplæring, ligg no på 83,4 prosent. Gjennomføringa har gått opp 0,4 prosentpoeng samanlikna med 2016-kullet. Vi ligg 1,2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet som er på 82,2 prosent. Det er berre Oslo, Rogaland og Akershus som kan vise til betre resultat.

Innan studieførebuande utdanningsprogram er det berre Rogaland og Akershus som kan vise til betre resultat enn Møre og Romsdal, og vi ligg over det nasjonale snittet. Innan yrkesfaglege utdanningsprogram er det berre Rogaland og Agder som kan vise til høgare gjennomføring, og vi ligg godt over det nasjonale snittet.

Det er store forskjellar i gjennomføring mellom dei ulike utdanningsprogramma. Både i Møre og Romsdal og på landsbasis er gjennomføringa høgast på idrettsfag. I Møre og Romsdal er gjennomføringa lågast på design og handverk, på landsbasis er det restaurant- og matfag som har lågast gjennomføring.

Resultata nærmar seg målet frå fylkesstrategien om at over 85 prosent skal gjennomføre etter fem/seks år i vidaregåande opplæring. Vi er også på rett veg mot det nasjonale målet om at ni av ti skal gjennomføre vidaregåande opplæring.

5.2 Gjennomføring i løpet av fem/seks år

83,4 prosent av dei som begynte på vg1 i 2017 gjennomførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Det er berre Oslo, Rogaland og Akershus som kan vise til høgare gjennomføring. Gjennomføringa i Møre og Romsdal har auka med 0,4 prosentpoeng samanlikna med 2016-kullet. Vi ligg 1,2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet som er på 82,2 prosent.

Målsettinga i fylkesstrategien var at over 85 prosent av elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring etter fem/seks år. Regjeringa har som mål at ni av ti skal gjennomføre vidaregåande opplæring i 2030 (jf. Meld. St. 21 - Fullføringsreformen).

Andelen som gjennomfører har auka markant sidan det første kullet i Kunnskapsløftet starta i 2006. Både i Møre og Romsdal og på landsbasis har gjennomføringa auka med 10,2 prosentpoeng frå 2006-kullet til 2017-kullet.

Den største endringa frå i fjor er auka andel elevar som fullfører på normert tid. Nesten 72 prosent av 2017-kullet fullførte og bestod på normert tid på landsbasis, det er 3 prosentpoeng høgare enn for 2016-kullet. I Møre og Romsdal er andelen på 72,2 prosent, 3,4 prosentpoeng høgare enn for 2016-kullet.

Utdanningsdirektoratet har tidlegare omtalt at avlyste eksamenar og høgare standpunktkarakterar i koronapandemiens første år hadde stor betydning for andelen som bestod vg3 skoleåret 2019–2020 (Utdanningsdirektoratet 2022). No ser vi konsekvensar av dette også for indikatoren fullført på normert tid. Elevane som starta i vg1 i 2017 gjekk på vg3 skoleåret 2019–2020. Figuren under viser utvikling i fullføringsstatus, og at stadig fleire gjennomfører på normert tid.

Gjennomføring fordelt på kjønn viser at det er flest jenter som gjennomfører vidaregåande opplæring. Dette samsvarar med resultata på landsbasis.

Det er ein tydeleg samanheng mellom grunnskolepoenga til elevane som startar på vidaregåande skole og gjennomføringa av vidaregåande opplæring. Andelen som fullfører er størst blant dei med høge grunnskolepoeng. Vi ser at det er eit markant skilje på 30 poeng. Elevane som har over 30 poeng gjennomfører i over dobbelt så stor grad som elevane som har under 30 poeng.

Det spesielle for 2017-kullet i Møre og Romsdal er at andelen som manglar grunnskolepoeng har høgare gjennomføring enn dei med 10-29 grunnskolepoeng. Vi ser at antalet i gruppene er omtrent det same, og at skilnaden mellom gruppene har jamna seg ut. På landsbasis har også antalet i desse gruppene blitt omtrent det same, men her er det framleis dei som manglar grunnskolepoeng som har lågast gjennomføring.

5.3 Gjennomføring i løpet av fem/seks år, inkludert planlagt grunnkompetanse

Ein kan også velje å inkludere elevar i vidaregåande opplæring som gjennomfører med planlagt grunnkompetanse. Dette er elevar som innan fem/seks år ikkje har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men som har gjennomført med grunnkompetanse. Medrekna elevar som gjennomfører med grunnkompetanse er tala slik:

5.4 Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram

Det er store forskjellar i gjennomføringstala mellom studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Både i Møre og Romsdal og på landsbasis er gjennomføringa høgast for studieførebuande utdanningsprogram.

Gjennomføringa på studieførebuande utdanningsprogram for 2017-kullet i Møre og Romsdal er på 92,0 prosent. Det er berre Rogaland og Akershus som kan vise til høgare gjennomføring. Det nasjonale snittet er på 91,0 prosent.

Gjennomføringa på yrkesfaglege utdanningsprogram for 2017-kullet i Møre og Romsdal er på 73,7 prosent. Det er berre Rogaland og Agder som kan vise til høgare gjennomføring i yrkesfaga. Det nasjonale snittet er på 70,9 prosent.

Både i Møre og Romsdal og på landsbasis er gjennomføringa høgast på idrettsfag. Møre og Romsdal kan vise til 95,3 prosent og på landsbasis er den på 92,5 prosent. I Møre og Romsdal er gjennomføringa lågast på design og handverk, med 51,9 prosent. På landsbasis er det restaurant- og matfag som har lågast gjennomføring med 51,7 prosent.

Gjennomføring fordelt på studieretning og kjønn viser at det er flest jenter som gjennomfører i studieførebuande utdanningsprogram. I yrkesfaglege utdanningsprogram er det flest gutar som gjennomfører, men her er skilnaden mellom kjønna mindre enn for studieførebuande utdanningsprogram.

5.5 Framleis i opplæring

Ein del av dei som ikkje fullfører vidaregåande opplæring innan fem/seks år, fullfører på eit seinare tidspunkt. Årsaker kan vere midlertidige avbrot i opplæringa, omval, ikkje beståtte fag, eller ikkje bestått eller ikkje gjennomført fag-/sveineprøve.

I 2017-kullet er 2,5 prosent framleis i opplæring etter fem/seks år. Samanlikna med 2016-kullet er dette ein minsking på 0,2 prosentpoeng. Møre og Romsdal viser positiv utvikling samanlikna med tidlegare kull og samanlikna med landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er på 2,7 prosent.

5.6 Gjennomføring etter 10 år

Ein del av dei som ikkje fullfører vidaregåande opplæring innan fem/seks år, fullfører på eit seinare tidspunkt. Gjennomføring målt etter 10 år for 2013-kullet viser at 84,4 prosent gjennomførte. Når 2013-kullet vart målt etter fem/seks år viste gjennomføringa 79,1 prosent. For alle kull frå 2006 til 2013 viser gjennomføring målt etter 10 år at gjennomføringsprosenten har gått opp. Alle kull kan vise til ei auke på mellom fem til sju prosentpoeng, samanlikna med gjennomføringa etter fem/seks år.