5 Gjennomføring

5.1 Vurderinga til skoleeigar

Etter fleire år med rekordhøge tal i gjennomføring viser tala ved siste måling at gjennomføringa har gått litt ned, både i Møre og Romsdal og på landsbasis.

Gjennomføring i vidaregåande opplæring blir målt fem/seks år etter elevane starta på Vg1. Studieførebuande utdanningsprogram blir målt etter fem år, og yrkesfaglege utdanningsprogram blir målt etter seks år.

Gjennomføringstalet for 2018-kullet i Møre og Romsdal, etter fem/seks år i vidaregåande opplæring, er på 82,5 prosent. Gjennomføringa har gått ned 0,9 prosentpoeng samanlikna med 2017-kullet. Vi ligg 0,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet som er på 82,0 prosent. Det er berre Oslo, Rogaland, Akershus og Vestland som kan vise til betre resultat. Målet i Møre og Romsdal et at over 85 prosent skal gjennomføre etter fem/seks år i vidaregåande opplæring.

Innan studieførebuande utdanningsprogram har gjennomføringa gått ned, men vi ligg framleis over landsgjennomsnittet. Innan yrkesfaglege utdanningsprogram er gjennomføringa stabil på 73,7 prosent, og vi ligg godt over det nasjonale snittet. Det er berre Rogaland og Vestland som kan vise til høgare gjennomføring i yrkesfaga.

Det er store forskjellar i gjennomføring mellom dei ulike utdanningsprogramma. Både i Møre og Romsdal og på landsbasis er gjennomføringa høgast på idrettsfag.

Sidan 2006-kullet har gjennomføringa i vidaregåande opplæring forbetra seg mykje. Av elevane som starta i vidaregåande opplæring i 2006 gjennomførte 73,2 prosent av elevane etter fem/seks år. Det har med andre ord vore ei stor forbetring på dette området dei siste tiåra. Det er 9,3 prosentpoeng fleire av elevane i fylket som i dag gjennomfører vidaregåande opplæring.

5.2 Gjennomføring i løpet av fem/seks år

82,5 prosent av dei som begynte på Vg1 i Møre og Romsdal i 2018 gjennomførte med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år. Dette er ein nedgang på 0,9 prosentpoeng samanlikna med 2017-kullet.

Møre og Romsdal ligg 0,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet som er på 82,0 prosent. Samanlikna med dei andre fylka er det berre Oslo, Rogaland, Akershus og Vestland som kan vise til høgare gjennomføring for 2018-kullet.

Målsettinga i Møre og Romsdal er at over 85 prosent av elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring etter fem/seks år. Regjeringa har som mål at ni av ti skal fullføre og bestå vidaregåande opplæring i 2030 (jf. Meld. St. 21 - Fullføringsreformen).

Gjennomføringa har vist god utvikling i lang tid og andelen som gjennomfører har auka markant sidan det første kullet i Kunnskapsløftet starta i 2006. Både i Møre og Romsdal og på landsbasis auka gjennomføringa med 10,2 prosentpoeng frå 2006-kullet til 2017-kullet. Men for 2018-kullet viser gjennomføringa ein nedgang både i Møre og Romsdal og på landsbasis.

På landsbasis viser fullført og bestått på normert tid ein liten nedgang på 0,3 prosentpoeng, frå 2017-kullet til 2018-kullet. I Møre og Romsdal var det ein nedgang på 1,8 prosentpoeng.

Det er fleire jenter enn gutar som gjennomfører vidaregåande opplæring. Dette samsvarar med trenden på landsbasis.

Det er ein tydeleg samanheng mellom grunnskolepoenga til elevane som startar på vidaregåande skole og gjennomføringa av vidaregåande opplæring. Andelen som fullfører er størst blant dei med høge grunnskolepoeng. Vi ser at det er eit markant skilje på 30 poeng. Elevane som har over 30 poeng gjennomfører i over dobbelt så stor grad som elevane som har under 30 poeng.

5.3 Gjennomføring i løpet av fem/seks år, inkludert planlagt grunnkompetanse

Ein kan også velje å inkludere elevar i vidaregåande opplæring som gjennomfører med planlagt grunnkompetanse. Dette er elevar som innan fem/seks år ikkje har fullført med studie- eller yrkeskompetanse, men som har gjennomført med grunnkompetanse. Medrekna elevar som gjennomfører med grunnkompetanse er tala slik:

5.4 Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram

Det er store forskjellar i gjennomføringstala mellom studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Både i Møre og Romsdal og på landsbasis er gjennomføringa høgast for studieførebuande utdanningsprogram.

Gjennomføringa på studieførebuande utdanningsprogram for 2018-kullet i Møre og Romsdal er på 91,2 prosent. Det nasjonale snittet er på 91,1 prosent. Rogaland, Akershus, Innlandet, Østfold, Trøndelag og Vestfold kan vise til høgare gjennomføring enn Møre og Romsdal.

Samanlikna med 2017-kullet har gjennomføringa på studieførebuande utdanningsprogram i Møre og Romsdal gått ned med 0,8 prosentpoeng. På landsbasis har snittet gått opp med 0,1 prosentpoeng.

Gjennomføringa på yrkesfaglege utdanningsprogram for 2018-kullet i Møre og Romsdal er på 73,7 prosent. Det er berre Rogaland og Vestland som kan vise til høgare gjennomføring i yrkesfaga. Det nasjonale snittet er på 71,0 prosent.

Samanlikna med 2017-kullet er gjennomføringa stabil i Møre og Romsdal, med nøyaktig same resultat for begge kulla. På landsbasis har snittet for 2018-kullet gått opp med 0,1 prosentpoeng.

Både i Møre og Romsdal og på landsbasis er gjennomføringa høgast på idrettsfag. Møre og Romsdal kan vise til 95,1 prosent og på landsbasis er den på 93,1 prosent.

Gjennomføring fordelt på studieretning og kjønn viser at det er flest jenter som gjennomfører både innan studieførebuande utdanningsprogram og yrkesfaglege utdanningsprogram. Skilnaden mellom kjønna er størst innan studieførebuande utdanningsprogram.

5.5 Framleis i opplæring

Ein del av dei som ikkje fullfører vidaregåande opplæring innan fem/seks år, fullfører på eit seinare tidspunkt. Årsaker kan vere midlertidige avbrot i opplæringa, omval, ikkje beståtte fag, eller ikkje bestått eller ikkje gjennomført fag-/sveineprøve.

I 2018-kullet er 2,8 prosent framleis i opplæring etter fem/seks år. Landsgjennomsnittet er på 2,6 prosent. Samanlikna med 2017-kullet er det ei auke i Møre og Romsdal på 0,3 prosentpoeng. På landsbasis viser snittet ein nedgang på 0,1 prosentpoeng for 2018-kullet, samanlikna med 2017-kullet.