8 Ressursbruk
Ressursbruken i vidaregåande opplæring blir påverka av fleire faktorar, mellom anna skolestorleik, fordelinga mellom studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram og elevtal per klasse. Innanfor dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er elevtalet per klasse om lag halvparten av talet i studieførebuande utdanningsprogram. Dette gir eit anna kostnadsbilete og forklarer noko av variasjonen i ressursbruk mellom skolar og fylke.
Tala for ressursbruk i vidaregåande opplæring blir publiserte av Utdanningsdirektoratet på udir.no, og gjer det mogleg å samanlikne Møre og Romsdal fylkeskommune med andre fylke.
I skoleåret 2024-2025 hadde Møre og Romsdal fylkeskommune 8 876 elevar fordelt på 20 vidaregåande skolar. I snitt hadde våre skolar 444 elevar.
Til samanlikning hadde fylkeskommunane i snitt 544 elevar per skole, noko som betyr at Møre og Romsdal ligg 23 prosent under landsgjennomsnittet. Berre Finnmark (227 elevar), Troms (380 elevar) og Nordland (424 elevar) har lågare elevtal per skole.
Når ressursbruken i vidaregåande opplæring blir samanlikna mellom fylka, er det særleg følgande nøkkeltal som blir nytta:
| Fylke | Driftsutgifter per elev | Driftsutgifter i studieførebuande utdanningsprogram per elev | Driftsutgifter i yrkesfaglege utdanningsprogram per elev | Driftsutgifter til fagopplæring per lærling |
|---|---|---|---|---|
| Møre og Romsdal | 215 323 | 101 069 | 127 033 | 93 589 |
| Snitt i fylkaa utan Oslo og M&R | 231 926 | 98 112 | 132 397 | 112 758 |
| Høgaste | 331 743 | 145 118 | 166 298 | 192 564 |
| Lågaste | 198 803 | 84 854 | 114 386 | 57 193 |
| Rangering M&R | 10 | 3 | 10 | 12 |
| Kjelde: Økonomi og undervisningspersonell - videregående opplæring, Utdanningsdirektoratet. | ||||
Møre og Romsdal fylkeskommune er rangert som nummer 10 i landet når det gjeld driftsutgifter per elev. Det betyr at fem fylkeskommunar har lågare driftsutgifter, medan ni fylkeskommunar har høgare. Møre og Romsdal ligg med dette om lag midt på nasjonal skala, noko som indikerer ein balansert ressursbruk samanlikna med resten av landet:
Tala viser at driftsutgiftene per elev i Møre og Romsdal er noko lågare enn landsgjennomsnittet. For dei studieførebuande utdanningsprogramma ligg fylket litt over nasjonalt snitt, medan yrkesfaglege utdanningsprogram ligg litt under. Når det gjeld driftsutgifter til fagopplæring per lærling, ligg Møre og Romsdal òg under landsgjennomsnittet.
Vi har òg lågare utgifter per elev på fleire område samanlikna med landsgjennomsnittet. Tabellen under syner nokre av desse områda:
| Fylke | Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og internater i videregående opplæring per elev | Korrigerte brutto driftsutgifter til ped ledelse og ped fellesutgifter per elev | Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleforvaltning per elev | Korrigerte brutto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring i videregående opplæring per elev | Korrigerte brutto driftsutgifter til oppfølgingstjeneste og pedagogisk-psykologisk tjeneste i videregående opplæring per elev |
|---|---|---|---|---|---|
| Møre og Romsdal | 35 305 | 17 689 | 24 016 | 25 998 | 711 |
| Snitt i fylkaa utan Oslo og M&R | 41 715 | 25 332 | 26 632 | 20 800 | 4 560 |
| Høgaste | 66 396 | 38 523 | 42 455 | 27 982 | 6 017 |
| Lågaste | 28 483 | 15 926 | 15 326 | 13 345 | 711 |
| Rangering M&R | 13 | 13 | 9 | 2 | 15 |
| Kjelde: Økonomi og undervisningspersonell - videregående opplæring, Utdanningsdirektoratet. | |||||
Vi brukar mindre ressursar på pedagogisk leiing samanlikna med dei fleste andre fylka. Figuren under viser at vi er blant fylka som har lavast ressursbruk per elev innan dette området:
Tala viser òg at Møre og Romsdal brukar meir ressursar på spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring enn dei fleste andre fylka. Berre Nordland fylkeskommune brukar meir på dette området: